VALG AV BRYNESTEIN/SLIPESTEIN TIL KNIVSLIPING
Brynestein kan være laget av både naturlig og kunstig materiale. Naturlige brynestein/slipestein har som regel en finkornet struktur og passer heller til finsliping enn for skjerping av veldig sløve knivblad. Kunstige brynestein er produsert slik at den er grov på den ene siden og fin på den andre, noe som er årsaken til at disse er mer universale.
Etter at man har valgt riktig slipestein bør man smøre den enten med litt olje eller gjøre den mer fuktig ved hjelp av vann og la den stå i hvert fall i 15-20 minutter. Dette er nødvendig fordi de mikroskopiske hullene mellom kornene til steinen ikke blir fortettet med partikler av stål. Dersom man skulle overse denne regelen, kan brynesteinen vare mye kortere tid.
FINSLIPING
Dersom slispestein er tosidet, bør man begynne med å bruke den grove siden først. Dette vil fjerne nødvendig mengde av stål raskt. For riktig finsliping av knivblad er det avgjørende med riktig vinkel, slik at den ligger rett i forhold til knivsliperen. En ideell vinkel er omtrent 20 grader, men erfarne folk mener at man bør være kreativ i slike tilfeller, altså at alt avhenger av hvilken type kniv det er og hva slags formål den skal brukes til.
Jakt- og foldekniver bør slipes med en vinkel på 30-35 grader dersom det finnes behov for at skjærekanten skal være veldig skarp. Hvis man ønsker å oppnå knivbladets motstandsdyktighet i forhold til sløving, bør vinkelen være på 40-45 grader. Taktiske kniver slipes mellom 25 og 40 grader. Profesjonelle kokk-, filet-, og utbeningskniver bør vinkelen være 25 grader, mens vanlige kjøkkenkniver bør slipes med 25-30 graders vinkel. Japanske kjøkkenkniver slipes med 10-20 graders vinkel, farlige knivblad 10-15 grader. Det er viktig å huske på at jo mindre er slipevinkelen, desto skarpere blir knivbladet, og jo større vinkel desto lengre vil den forbli skarp.
Man bør slipe kniven med jevne bevegelser, løft håndtaket litt når det gjelder å slipe kanten på bladet. Dette vil opprettholde den samme skarphetsvinkelen til hele knivbladet. I tillegg må bladet føres slik at bevegelsesretningen alltid er vinkelrett i forhold til skjærekanten.
Det er nettopp derfor verktøy som er populære blant husmødre og som består av et stykke plast der to plater med slipemateriale er festet, ikke er egnet for skikkelig sliping. De sliper kniven raskt, men knivblad som slipes på denne måten vil også bli sløve ganske snart.
Man trenger ikke å presse på knivbladet veldig hardt, men å være for myk er ikke et alternativ heller. Det er viktig å finne det gylne snittet. Man bør slipe kniven helt til den andre siden av skjærekanten får en hardere kant. Da må man starte å bearbeide den andre siden av knivbladet.
SKJERPESTROPP
Etter at knivbladets overflate slipes med en grov brynestein, kan man begynne med finsliping ved bruk av en mer finkornet brynestein.
For å gjøre slik at knivbladet blir virkelig sylskarpt, etter at man har bearbeidet bladet med finere brynestein, kan man ta i bruk spesiell skjerpestropp eller bare et stykke lær.
En av våre lesere Konstantin Lutsjnikov, som har en veldig raffinert smak, advarer: å slipe en kniv ved bruk av lær er forskjellig fra sliping på en brynestein eller skjerpestav.
På en brynestein kan man slipe knivbladet både i retning «til» og «fra» kornet (selv om dette er diskutabelt), men å slipe en kniv ved hjelp av lær føres kun i retning «fra» kornet.
Skjerpestropp bør bearbeides med slipepasta eller en annen pasta til dette formålet. Finsliping på skjerpestropp har ingen forskjeller sammenlignet med sliping på brynestein, så her er det ingen spesielle nyanser. Bare bruk skjerpestropp på samme vis som man bruker brynestein.
ALTERNATIV SLIPING
I stedet for et brynestein kan man også bruke kanten til tallerken eller en kopp som er laget av keramikk. Bare snu koppen og man kan se at kanten har en grov overflate.
Mange kjøkkenknivsett inneholder skjerpestang, altså et stålstang med langsgående spor og håndtak. Denne passer ikke til finsliping, men gjør det slik at man kan beholde skarpheten på et knivblad over lengre tid.
Om man bearbeider bladet med en skjerpestang før og etter man tar bladet i bruk, så tar det mye mindre tid enn om man skulle gå gjennom hele prosessen med finsliping.
Når man er ute i naturen kan det være veldig utfordrende å finne en stein som passer til å slipe herdet stål. Jegere tar derfor med seg en spesielt tilegnet liten brynestein, og finsliper knivbladet med skinnslire.
KVALITETSKONTROLL AV KNIVSLIPING
Dersom man har lyst til å kontrollere skarphetsgraden på en kniv, kan man gjøre dette på ulike måter. En av metodene (og den tryggeste) er å sjekke kniven ved direkte bruk. Man kan ta et papirark, gjerne et avisstykke, og prøve å skjøre papiret. Eller man kan ta en tomat og prøve skjære den i stykker.
Det er ganske kjent at sløve kniver er veldig dårlige til å kutte frukt og grønnsaker som er myke. Kvalitet av japanske kniver kan sjekkes på en ganske effektiv måte som ble utprøvd av samuraiene. Man tar en avis, ruller den i en tykk rull, mens kantene limes med en tape. Denne konstruksjonen settes på et bordkant og slå et vinklet slag. Dersom knivbladet er skarpt nok, så vil denne papirstolpen kollapse i to, som en bambustamme som er hogget med en katana.
Dessuten kan kvaliteten på skarpheten kontrolleres ved berøring. Det er ikke trygt, men man kan identifisere mulige feil som kan oppstå under arbeidet med et brynestein. Man bør føre en tommelfinger forsiktig over bladet uten å trykke hardt. Dersom knivbladets kant er tydelig definert, har du gjort en bra jobb. Et sløvt blad vil være rundet ved berøring.
Knivbladets skarphet kan også sjekkes med øye. Da må man holde knivbladet nært til en lyskilde og se om skjærekanten blinker. Hvis den blinker, så betyr det at det fortsatt finnes sløve områder på bladet.